Kontinuitet

Denne uken skal jeg prøve meg på en klassisk in medias res åpning av innlegget, og jeg skal prøve å skrive i historisk presens, før jeg plutselig vender tilbake til nåtiden, der alt jeg skriver oppfattes som den absolutte sannhet.

Pang! Det er en usedvanlig flott septemberdag i vestlandshovedstaden, året er 2020. Solen, som akkurat har tittet frem øst for Ulriken, er godt i gang med å tørke vanndråpene som i løpet av natten har lagt seg nederst på vinduet. På soverommet i den vesle hybelen står en ung mann. Han er trøtt. En snau halvtime senere er trøttheten døyvet av en kopp kaffe, en drøy kilometer på sykkel, og en enorm lyst til å lære noe nytt. «Hvis du kjører fra Bergen til Voss med en gjennomsnittshastighet på 100 kilometer i timen,» begynner foreleseren, og ser at blikkene i forelesningssalen fylles av forventning. De neste fem minuttene oppleves som et fyrverkeri av åpenbaringer. Nå, fire år senere, kan ikke den unge mannen huske navnet på teoremet han lærte denne septemberdagen. Likevel husker han godt at teoremet, i likhet med han selv, var avhengig av en del betingelser for å la seg anvende. Ukens innlegg skal handle om nettopp en av disse betingelsene; kontinuitet.

Nå ble innledningen såpass lang at jeg ikke har plass til det ellers så skarpe og viktige andreavsnittet. Litt synd, med tanke på at det stort sett er her innleggets eneste informative setning befinner seg. Vi går til avslutningen.

For å drive en badeklubb er man avhengig av kontinuitet. Man må passe på at blogginnlegg skrives og publiseres, at sosiale medier oppdateres, at gensere sys og blir trykket logoer på, og selvfølgelig at det bades. Ukens oppfordring fra meg går derfor ut til alle som leser, men kanskje spesielt til de som driver en badeklubb. Vis kontinuitet, vær kontinuerlig. Ta deg et bad.

Av Magnus Lohne